Anárjohka nasjonalpark

Anárjohka er ikke en park du ser fra veien. Den ligger i det ytterste sørøstlige hjørnet av Finnmarksvidda, mellom Karasjok og Kautokeino, og grenser til Lemmenjoki nasjonalpark i Finland – sammen et av de største villmarksområdene i nord. Lave rygger med lyng og tykke matter av reinlav veksler med flere kilometer lange myrer og mer enn 700 vann, og langs elvene Anárjohka og Kárášjohka vokser bjørk og gammel furuskog som henger sammen med de store furuskogene i Lappland. Til Norge å være er det påfallende flatt, og det høyeste punktet, Gurbbeš, er bare 589 moh. Parken ble opprettet i 1975 og dekker 1.414 km². Brunbjørnen går i hi og får unger her, sangsvane og sædgås hekker i våtmarkene, og rødmusa, en sibirsk art, lever i Norge bare i nord, fra Nordland til Finnmark.

Lokalkunnskap: dette er vinterland. Laven er rik og vintrene kalde og stabile med lite snø, og helt siden istida har reinflokker – først villrein, de siste århundrene tamrein – trukket mellom vinterbeite her og sommerbeite ved kysten. Rundt 35.000 rein bruker parken, og fra oktober til mai er den et levende nordsamisk arbeidslandskap, ikke en tom villmark. Planer om å utvide parken med 624,6 km² ble satt i gang i 2009 og skrinlagt i 2015 etter lokal motstand. Parken het tidligere Øvre Anárjohka. Og det er gull i elvesanden langs Skiehččanjohka, grenseelva mot Finland, der du fortsatt kan finne spor etter gammel gullvasking.

Besøk: det finnes ingen merkede stier, ingen åpne hytter og ingen bruer i parken bortsett fra én hengebru over Anárjohka, så dette er for folk som finner veien selv og klarer seg på egen hånd i telt. De fleste sommergjestene kommer opp grusveien langs Anárjohka, som tar av fra Rv92 like før grensebrua til Finland, rundt 17 km fra Karasjok. Det er en lang grusvei, omtrent 55 km. Kartnålen står ved Basevuovdi, den siste bosetningen og det fornuftige stedet å stoppe med campervan. Lenger sør fortsetter bare dårlige kjerreveier, og fra enden av dem går en god sti på rundt 4 km til den åpne Andreas Nilsen-hytta like utenfor parkgrensa, den beste basen for dagsturer. Mange som skal lenger inn, tar med packraft eller lett kano til elvene, men regn med lange strekk til fots, særlig når vannstanden er lav. Juli og august er best, og i august gir myggen seg og multene modner. Organiserte gruppeturer er ikke tillatt i parken. Mer på parkens offisielle side.