Dovre nasjonalpark

Klemt inn mellom Rondane og Dovrefjell er dette den stille av de tre parkene. Den strekker seg fra E6 over Dovrefjell i nord ned til Grimsdalen i sør, nesten alt over tregrensa, med vide vidder og runde topper på drøyt 1.700 meter. Isen har satt spor overalt: gamle smeltevannsrenner, dødisgroper og lange grusrygger, og oppe ved Veslehjerkinn noen av de sørligste palsmyrene i Norge. Berggrunnen er rik, og derfor er blomsterfloraen det også, blant annet dovrevalmue og dovreløvetann. Parken ble opprettet i 2003 og dekker 289 km², først og fremst for å binde sammen områdene villreinen trenger, fra Sunndalsfjella til Ringebufjellet. Da Eidsvollsmennene i 1814 sverget å stå «til Dovre faller», mente de hele fjellmassivet, men dette er en del av det.

Lokalkunnskap: folk har fulgt reinen her i nærmere 6.000 år. Ved elva Tverråa, like øst for Grimsdalshytta, ligger et fangstanlegg med nesten 30 fangstgroper, trolig fra steinalderen. Nedenfor hytta ligger fire store gravhauger fra vikingtida, og selv om de ble plyndret for lenge siden, er det funnet pilspisser, sverd og smykker i dem. Selve hytta kom senere. Da Dovrebanen åpnet i 1921, skjøt antallet fotturister i været, så DNT satte opp en ferdighytte her vinteren 1922–23. Den første bestyreren, Rønnaug Bjørnsgaard fra Dovre, drev den til 1945, og i 1925 ble det bygd et fjøs så gjestene kunne få fersk melk.

Besøk: ta av fra E6 på Dovre og følg skiltene til Grimsdalen, rundt 25 km til Grimsdalshytta. De siste 20 km er bomvei, så betal på nett før du mister mobildekningen. Fra Østerdalen kan du komme via Atndalen og ta av ved Fallet. Veien er bare åpen for bil om sommeren. Fra parkeringen ved hytta går en merket sti gjennom parken til Gautåseter, og andre merkede ruter går til Hjerkinn, Dørålseter og Høvringen. Elsykler er ikke tillatt, hunder skal holdes i bånd i sommerhalvåret, og ser du villrein, så stopp og gi dem god plass. Mer på parkens offisielle side.