Femundsmarka nasjonalpark

Øst for Femunden er bakken stort sett stein. Femundsmarka er et land av steinurer, lange grusrygger, kroket gammelfuru og så mye vann at innsjøer og elver dekker mer enn en tidel av parken. Avrundede topper hever seg over det hele, de høyeste er Storviglen (1.561 m) i nord og Elgåhogna og Stor-Svuku i sør. Parken ble første gang vernet i 1971 og er i dag på 573 km². Sammen med reservatene på svensk side er den et av de største villmarksområdene i Sør-Skandinavia. Reinen du møter, tilhører sørsamiske reindriftsutøvere. Her lever til og med noen få moskus, etterkommere av en liten flokk som vandret over fra Dovrefjell i 1971.

Lokalkunnskap: det fortelles at Femundsmarka var det siste landet Gud skapte. Den gode jorda var brukt opp, så bare stein var igjen, og da han så hvor grått det ble, fylte han hver forsenkning med vann. Da åsene rundt Røros var snauhogd, ble dette hovedområdet for tømmer til kobberverket. Du kan fortsatt se steinmurer langs Røa som ble bygd for å hjelpe fløtingen, og i 1764 ble det gravd en kanal fra Femunden til Feragen slik at tømmeret kunne fløtes videre mot Røros – Femunden ligger 8 m høyere, så tømmeret gikk av seg selv. Planer om å regulere Femunden til vannkraft dukket opp på slutten av 1960-tallet, men konsesjonen ble avslått i 1973, første gang en slik plan i Norge ble stoppet av hensyn til naturen.

Besøk: følg Fv 221 Femundveien nordover fra Femundsenden til Elgå. Besøkssenteret har parkering, en utstilling om sørsamisk reindrift og lokalhistorie, og låner ut kvistkokere gratis (åpent daglig fra slutten av mai til begynnelsen av oktober). En sti starter rett ved inngangen, og veien til DNT-hytta Svukuriset er åpen for sykkel. Om sommeren legger den gamle båten MS Fæmund II, som har gått på sjøen siden 1905, til i Elgå på vei til Synnervika. Alle trær, levende eller døde, er fredet. Bruk bare små kvister til bål, ikke telt på holmene, og hold hunden i bånd fra 1. april til 20. august. Lenker: parkens egen nettside og parkens offisielle side.