Kautokeino

Kautokeino, Guovdageaidnu på nordsamisk, ligger på begge sider av Kautokeinoelva, høyt oppe på den vestlige delen av Finnmarksvidda. Landet rundt ligger stort sett 400 til 500 meter over havet: lave rygger, vann, myrer og bjørk så langt øyet rekker, og elva som renner bred og rolig nordover mot Alta. Dette er Norges største kommune, 9.704 km², og de fleste av de 2.886 innbyggerne er samer. Av dem bor 1.521 i selve bygda.

Reinen er hjertet i det hele. Flokkene flytter mellom vinterbeite på vidda og sommerbeite ved kysten, og det er et reinslakteri i bygda. Samisk kunnskap og kultur gir mange av de andre arbeidsplassene. Diehtosiida i sentrum, der navnet betyr noe sånt som «kunnskapssiida», huser Samisk høgskole, og Beaivváš, det samiske nasjonalteatret, holder til i kulturhuset. Sola er oppe fra omtrent 22. mai til 22. juli, og mørketida er kort her, 2. desember til 10. januar.

Lokalkunnskap: Kautokeino er en fornorsket form av Guovdageaidnu: guovda er en lysning i skogen rundt en dam der det vokser starrgress, geaidnu betyr vei. Siden 2005 har de to navnene vært likestilte. Bygda bærer på en tung historie. Midt på 1800-tallet sto mange reindriftsfamilier i dyp gjeld til kjøpmann Carl Johan Ruth, som solgte dem brennevin og krevde inn gjelda ved å ta reinen deres. En læstadiansk vekkelse som preket hardt mot alkohol, slo rot her etter 1848, og presten, kjøpmannen og lensmannen sto sammen mot de «vakte». Noen ble fengslet, og i 1852 ble grensa til Finland stengt for reinflokkene. Den 8. november 1852 kom en gruppe opprørere til kirkestedet, satte fyr på handelsstedet, drepte Ruth og lensmannen og pisket presten, til andre samer stoppet dem. Mons Somby og Aslak Hætta ble halshugget i Alta i 1854, og hodeskallene deres ble først gravlagt i 1997. Historikere regner opprøret blant grunnene til at fornorskingspolitikken vant fram, en politikk som rådde de neste hundre årene. Regissør Nils Gaup, selv etterkommer av en av opprørerne, fortalte historien gjennom øynene til opprøreren Ellen Aslaksdatter Skum i filmen Kautokeino-opprøret (2008).

Besøket: nåla står i sentrum ved Diehtosiida. Sør for den, på østsiden av elva, står Kautokeino kirke fra 1958. Den gamle kirka fra 1701 ble brent av tyske styrker i 1944, men lysekronene ble reddet og henger i den nye. En regnværsdag kan du kjøre opp til Juhls' Sølvsmie på høyden like utenfor bygda. Frank og Regine Juhls kom hit på 1950-tallet og åpnet Finnmarks første sølvsmie i 1959. I påsken kommer påskefestivalen, med reinkappkjøring og kulturfestival, og Finnmarksløpet har sjekkpunkt her.

Fakta

• Andre offisielle navn: Guovdageaidnu (nordsamisk)
• Innbyggere: 1.521 i Kautokeino, 2.886 i Guovdageaidnu – Kautokeino kommune
• Fylke: Finnmark
• Typiske næringer: reindrift, teater, kunst og duodji, samisk høyere utdanning og skoler
• Midnattssol: 22. mai til 22. juli
• Mørketid: 2. desember til 10. januar

Folketall per 1. januar 2026, fra SSB. Typiske næringer er de som har en mye større andel av arbeidsplassene her enn i landet som helhet (SSB, 2025).