Lierne nasjonalpark

Lierne, Lijre på sørsamisk, er et stille stykke grenseland øst for Trondheim, der Norge går rett over i det svenske naturreservatet Hotagen. Det meste av parken er lave, bølgende fjell, bortsett fra Hestkjølen, som når 1.390 m. Landskapet er rein istid. Da isen smeltet, etterlot den rogenmorener, lave rygger 5 til 10 meter høye som demmer opp utallige små vann, i tillegg til esker og smeltevannsrenner. I Norge finner du denne typen landskap bare her, øst for Femundsmarka og ved Elgsjøen i Oppdal. Parken dekker 333 km² og ble vernet i 2004. Jerv, gaupe, fjellrev og brunbjørn lever i området, men ikke regn med å se dem.

Lokalkunnskap: parken ligger rett på vannskillet: noen bekker renner østover til Østersjøen, andre vestover til Norskehavet. Folk har brukt dette landet svært lenge. Her finnes fangstgroper fra bronsealderen, en jernvinneplass fra 500-tallet og sørsamiske boplasser, graver og offersteder. Lierne har også den tetteste bestanden av brunbjørn i Norge, fordi bjørn stadig vandrer inn fra Sverige, og beveren er tilbake etter at den døde ut her rundt 1850. Parken ble offisielt åpnet i 2006 av kronprinsesse Mette-Marit, og en minnestein inne i parken markerer dagen.

Besøk: fra E6 tar du Fv74 østover mot Gäddede. På Muru tar du til høyre ved det brune skiltet til nasjonalparken og følger bomveien (betal med SMS eller kontant) til Øvre Jakthytta i Raudberglia. Nåla står ved parkeringen der, parkens offisielle innfallsport, med ei lita hytte, en bålplass og en informasjonstavle. Om vinteren blir veien ikke brøytet, og du går eller går på ski inn. En merket sti, delvis med klopper, går omtrent 3 km inn i parken til minnesteinen, rundt 2 timer tur–retur. Erfarne turgåere kan ta en sommerrunde opp Lutterdalen og ned Fiskløysdalen. Du må ha fiskekort for å fiske, og det er rein i området. Før du drar, har nasjonalparksenteret i Lierne en utstilling om å leve med rovdyr og en geologipark utenfor. Mer på parkens offisielle side. I nærheten i guiden vår: Lierne Gjestegård.