Sjunkhatten nasjonalpark

Sjunkhatten begynner nesten i bakhagen til Bodø. Bak byen strekker et stort, sammenhengende fjellområde på 417 km² seg nord- og østover, med sagtakkede tinder, dype daler, runde fjell og fjordarmer som skjærer seg inn fra havet. Fjellet som har gitt parken navnet, Sjunkhatten (1.185 moh.), står midt i parken over Sjunkfjorden og rager over 1.100 m over omgivelsene – en av de mest markante toppene i Norge. På samisk heter parken Dávga. Nær halvparten av alle barn og unge i Nordland bor i nærheten, og derfor har den fått kallenavnet «barnas nasjonalpark». Rundt Fridalen i øst har berggrunnen marmor, så her er det rike kalkskoger og uvanlig mange grotter. Storlom hekker på vannene, og havørn jakter over fjordene.

Lokalkunnskap: i gamle dager gikk folk fra Øvre Valnesfjord over fjellet til kirka i Røsvik på Sørfold-siden. Den samme stien ble mye brukt under andre verdenskrig. I dag er den en av få ruter i parken der du går fra A til B, og hvert år går Sørfold historielag den sammen med andre lokale lag for å minnes de gamle kirkevandringene. Oppe ved Fridalen kan du også se stollene etter gamle gruver, som du når via den gamle anleggsveien folk lokalt kaller Stullveien.

Besøk: kartnålen står ved den store parkeringen på Heia ved Soløyvannsveien, Bodøs hovedinngang til parken. Området rundt Heia har et stort nett av stier og skogsbilveier og passer godt for barn. En traktorvei fører til Bodø og Omegns Turistforenings hytte ved Tussvatnet, som om sommeren holder for barnevogn og rullestol, omtrent 1,5 km fra parkgrensen. Om vinteren er Heia stedet folk går på ski fra mot Erlingbu, og Kvalhornet er den klassiske skitoppen med lett adkomst. Fra Fauske er Fridalen i Øvre Valnesfjord innfallsporten. Grottene er sårbare og ikke ment for tilfeldige besøk. Droner og elsykler er ikke tillatt i parken. Mer på parkens offisielle side. I nærheten i guiden vår: Saltstraumen og Nordlandsbadet.